Anax Imperator
Hælvetes dyster EP
Hæstkuk productions

Dyster på en glad måte, liksom
Tro mot sjangeren, men full av selvironiske referanser, er denne seksspors cd-en fra tre av de mest markante skyggene i det lokale gothmiljøet. Her pøses det på med alle de riktige ingrediensene, og er muligens mest interessant for de innvidde. Ikke for det, Anax Imperator kan godt ses på som en krysning mellom Prodigy og den mest satanbejaende heavyrocken. Til sammen gir jo det et betraktelig nedslagsfelt.

Hadde det ikke vært for at Nikolai Kleppe høres ut som en Brann-supporter på tampen av en suksessrik sesong, ville nok salgspotensialet vært større. Så spørs det om dette er tenkt å skulle selge utover den svartsminkede skaren. Støyende, sakralt, skrikende og dystert lyder det. Låtene heller mer mot hardrock enn pønk, men i stedet for gitarer er det tangenter og knotter som får gjennomgå. Alt i alt en befriende debut.

Anax Imperator er pompøse, men ikke pretensiøse, morsomme, men ikke komiske. De etterlikner, men kopierer ikke forbildene sine. Og det er ingen grunn til å holde seg unna dem. Så veldig skremmende er de ikke.

HELGE OLSEN